I dag har jeg lyst til å skrive et innlegg om noe jeg føler oppsummerer dette året og som samtidig er litt vanskelig å sette ord på. Nemlig motgang. På godt og vondt.

Motgang.
Jeg føler jeg har hatt min dose av motgang i livet. Både når det gjelder sykdom og når det gjelder på det mer personlige og følelsesmessige planet. Og det er noe med oss som har opplevd motgang, om det er gjennom sykdom, gjennom sorg eller andre personlige opplevelser som forandrer oss og som vi må bearbeide. Det er noe vi bærer på, som vi ikke forutså at skulle bli en del av livene våre, men som vi bare må finne en måte å leve med.

For noen, som meg, kan det hjelpe å snakke om det. Dette året har lært meg at det føles mye bedre å dele mine erfaringer om livet med en kronisk sykdom med andre, og å få snudd en negativ opplevelse til noe positivt. Noe jeg kan være stolt av, heller enn å skamme meg og bære på det alene.

Kilden til kreativitet?
Jeg er ikke alene om å bruke mine erfaringer til noe kreativt. Tvert i mot er det nok ganske vanlig at artister bruker sine følelser og opplevelser til å uttrykke seg. Kanskje er det bare jeg som plutselig har lagt merke til det, men i år føles det virkelig som om det har vært året for bearbeidelse for mange. Gjennom bøker, musikk, kunst og i media generelt. Jeg har derfor lyst til å fortelle dere om et par andre som har inspirere meg den siste tiden og i året som har gått:  

Den tomme stolen rundt bordet
Camilla Rosenlund og jeg studerte sammen i Italia og hun har opplevd noe av det verste jeg kan tenke meg. Hennes store kjærlighet døde fra henne. Nå, tre år senere, har hun brukt følelsene, tankene og erfaringen sine til skrive tekster og synger. Hun har nettopp gitt ut en utrolig vakker sang: Empty seat. Du kan høre sangen hennes på Spotify, Wimp/Tidal og iTunes der du finner henne under navnet Rosenlund.

Miljø og sykdom
Jeg kjenner ikke Gunhild Stordalen, men kan ikke gjøre noe annet enn å heie på henne. Jeg følger fascinert med på hennes kamp for både miljøet og for sin egen helse. Gunhild er et av de menneskene som vet hvilken påvirkningskraft hun har og som velger å bruke den til å sette søkelys på temaer som trenger å komme litt mer frem i lyset…

Instapoesi
Anette traff jeg gjennom ungdomssamlingen til Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer for et par år siden. Selv om vi ikke kjenner hverandre veldig godt, så deler vi ikke bare Crohns sykdom, men også lidenskapen for tekst. Anette skriver fantastisk fine små dikt som hun deler på instagram under navnet Instapoesi.

Å bæsjen på direkten er en ting, men å fortelle om det?
Når jeg forteller om min magehistorie, i boken min eller når jeg holder foredrag, så går jeg allikevel pent rundt grøten når det kommer til detaljene. Det gjør ikke Carina Olset, som uten tvil er årets tøffeste dame. Hun fikk virkelig tarmsykdommer til å bli mye omtalt, når hun tidligere i år fortalte om sin sykdom (Ulcerøs kolitt) og h­­vordan den har påvirket henne i jobben som programleder for NRK.

Jeg håper du blir inspirert til å snu din negative historie til noe positivt i året som kommer! 

// Julia