I går, fredag den 10.august, kom det et tre-siders intervju om meg i A-magasinet. Det har ført til mange hyggelige meldinger, likes og delinger i sosiale medier og ikke minst utrolig mange besøkende på nettsiden. Det setter jeg stor pris på.

Som seg hør og bør når man blir intervjuet i en av Norges største aviser, om et tema som er brennhett om dagen – så kommer det også en del kritikk. Jeg vil derfor få forklarer og forsvare meg litt i denne bloggposten.

Brokkoli
I artikkelen ramser jeg opp en del matvarer med høyt innhold av FOMDAP. Deriblant brokkoli. Dette er feil – stakkars brokkolien er slett ikke høyFODMAP men lav, og jeg har tydeligvis sagt helt feil og nå gitt brokkolien skylda for noe han/hun ikke har gjort. Jeg håper dette retter opp feilen litt: Du kan fint spise brokkoli på lav FODMAP dietten!

Crohns + irritabel tarm (ikke crohns vs. Irritabel tarm, dette er ingen konkurranse)
Noen av dere har også stilt seg kritiske at jeg som har Crohns snakker om lavFODMAP, og at jeg dermed blander kortene med diagnosen irritabel tarm. Til dette vil jeg si at jeg har begge deler – altså både Crohns og irritabel tarm. Når jeg har vært helt frisk fra Crohns i perioder (både med og uten medisiner for dette), har jeg allikevel hatt store plager av irritabel tarm. Et lavFODMAP kosthold har fjernet disse symptomene. Jeg synes derfor jeg har all rett til å utale meg om dette, og dele mine erfaringer.

Jeg har siden november i fjor klart meg uten medisiner for Crohns. Først måtte jeg slutte på medisiner fordi jeg hadde infeksjon et annet sted, og deretter så det overaskende nok ut til å gå fint uten medisiner. Om dette har sammenheng med lavFODMAP kostholdet vet jeg ingenting om, men jeg har troen på at det å ikke provosere tarmen med tungtfordøyelige karbohydrater kan være med på å forhindre tilbakefall.  I hvertfall hos meg. Dette er min personlige oppfatting, og det er ikke basert på verken forskingsresultater eller noe leger eller ernæringsfysiologer har sagt. Men jeg vet at det gjøres forskning på lavFODMAP for IBD-pasienter, og at det ser lovende ut, selv om det er for tidlig å konkludere med noe.

Når det er sagt: Jeg mener ikke at et lavFODMAP kosthold kan kurere noe som helst, men derimot lindre mageplager. Det er ikke en erstatning for medisiner for Crohns, Ulcerøs kolitt eller andre alvorlige sykdommer. Men mange med tarmbetennelser har også irritabel tarm, så hvorfor skal ikke vi også kunne forbedre livene våres med et lavFODMAP kosthold i tillegg til medisiner og oppfølging fra lege?

I boken Shepherd/Gibson står det også henvist til at pasienter med IBD (som Crohns og Ulcerøs Kolitt) kan oppleve en bedring av et LavFODMAP kosthold.

ME og Fibromyalgi
Når det gjelder mine uttalelser om ME og Fibromyalgi, så skjønner jeg at dette kanskje kan provosere. Jeg vil påpeke at dette var et intervju om hva jeg tror og mener, og etter blandt annet å ha lest boken ”Sjarmen med tarmen” er jeg overbevist om at vi bare har sett begynnelsen av forskning på tarmen. At tarmbakteriene våre spiller en stor rolle i hva immunforsvaret vårt finner på blir bare tydeligere og tydeligere for meg, og mange andre. Jeg håper derfor at vi i fremtiden vil kunne finne sammenhenger til sykdommer man ikke har kunnet finne årsaken til enda, slik at også disse kan behandles. Uttalelsene mine om dette i A-magasinet er ikke basert på forskning eller legevitenskap, men på hva jeg håper og tror. Og har du plager som ME eller fibermyalgi og er desperat etter løsninger – hvilken skade tar det å kutte ut de FODMAP-verstingene i en periode på 6-8 uker? I verste fall vil man ikke merke noen forskjell, men i beste fall kan man oppdage at kostholdet kan være nøkkelen til bedring.

Men jeg vil igjen påpeke at jeg hverken er lege eller ernæringsfysiolog, så om du er i tvil, trenger hjelp med en diett, eller hjelp med en sykdom – så anbefaler jeg deg å oppsøke lege.

LavFODMAP for alle plager?
I forum der lavFODMAP diskuteres på nett har jeg også bitt meg merke i at flere er redde for at lavFODMAP skal bli kjent som en trenddiett og at ”folk med alle mulige uforklarlige vondter vil kaste seg på dietten”. Til dere som mener dette må jeg bare si at jeg respekterer deres meninger, men jeg er uenig. Om man har vondter man ønsker å finne ut av om har en sammenheng med maten man spiser eller ikke, så får det være opp til hver enkelt hva de selv vil eller ikke vil. Ingen av oss har eierskap på denne dietten, selv om man har den ene diagnosen eller den andre. Jeg tenker det er positivt at personer som opplever problemer i forhold til mat blir møtt med forståelse og støtte for at de ønsker å finne ut av dette, heller enn at vi med diagnose tviholder på at dietten kun er for oss og at de andre kan sitte der å ha vondt. Veien frem til diagnose kan være lang og kronglete. Om man starter med en diett og deretter får diagnose, eller om man får en diagnose og deretter starter med diett – her må det være rom for begge deler.  

Igjen vil jeg påpeke at lavFODMAP ikke har dokumentert effekt på andre diagnoser enn irritabel tarm og at man bør rådføre seg med lege før man setter i gang.

Står for det jeg har sagt
Dette intervjuet, som kritikken jo er rettet mot, er også helt og holdent mine tanker og meninger. Det er personlig intervju med meg som privatperson, og ikke et intervju med Lovisenberg Diakonale Sykehus, selv om jeg har samarbeidet med dem i boka.

Allikevel, er det som i de aller fleste intervjuer, blitt gjort forkortelser av samtalen jeg hadde med journalisten, og ting som ble sagt i en større kontekst ser kanskje litt annerledes ut på trykk der mye av samtalen er blitt komprimert kraftig ned.

Uansett kritikk eller ros – jeg er stolt av intervjuet og mener det viktigste er å få fokus på at neste 20 % av befolkningen sliter med mageplager. Jeg står for det jeg har sagt (med unntak av stakkars brokkoli som jo er lavFODMAP). Ikke minst er jeg stolt av å bryte tabuet rundt dette tema.

// Julia