I går var jeg på koloskopi, og jeg kan dessverre ikke si at det var noen behagelig opplevelse. Jeg har ekstremt følsomme tarmer, så til tross for både beroligende og smertestillende var det allikevel fryktelig vondt. Men det fine med å gjøre kjipe undersøkelser, er at jeg synes jeg fortjener å skjemme meg selv bort etterpå - denne gangen med bakt ananas og laktosefri vaniljeis!

Følsomme tarmer
Skal du skoperes og blir redd av å lese dette?  Fortvil ikke – jeg er en av de få som har så følsomme tarmer, fortalte legen meg etter undersøkelsen. Det visstnok ganske sjeldent. Når skopet kommer borti tarmveggen til ”normale” mennesker kjenner de det lite eller ikke i det hele tatt, mens jeg hyler og vrir meg til jeg holder på å falle ut av sykesenga. Det er derfor mange som fint kan klare seg gjennom en koloskopi helt uten smertestillende eller beroligende, mens andre, som meg, må ha en god del for å slappe av.

Fordelen med å ikke få medikamenter er at du selv kan følge med på skjermen og se tarmen din fra innsiden. Du kan selv si fra når legen skal stoppe, være mer forsiktig eller bare kan kjøre seg gjennom. Det gir ikke bare en god følelse av kontroll, men også en bedre følelse av selve skopien. Men om du synes dette er både skummelt og ubehagelig, kan selvsagt smertestillende og beroligende vær en god løsning for å få en bedre opplelse og for å klare å slappe av.

Å premiere seg selv
Det fine med å gjøre kjipe undersøkelser, er at jeg synes jeg fortjener å skjemme meg bort litt etterpå. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at ”premien” for å gjennomføre koloskopi skulle være å smake på den nye laktosefrie vaniljeisen fra Diplom-is; Fri. Ikke bare er denne laktosefri og lavFODMAP, men den smaker utrolig godt og er litt mer kremette og luftigere enn vanlig is. Som en frisk og god kontrast til den søte vaniljeisen har jeg bakt ananas med kanelsukker over. Utrolig godt! Oppskriften får du her!
Ps. Har du stomi eller innsnevringer i tarmen kan ananstrådene være litt vanskelige å fordøye. Del da opp anansen i biter i stedet for skiver/ringer, og bak ekstra godt til de er ordentlig myke.

For en heiagjeng!
Innlegget mitt Historien om en kjip og en god koloskopi, og hvordan jeg fant kjærligheten midt oppi det hele, ble overaskende nok lest over 1000 ganger bare på tirsdag kveld. Koloskopi er noe veldig mange må gjøre en eller flere ganger i løpet av livet, men som allikvel er både tabubelagt og flaut å snakke om. Jeg håper derfor at innleggene mine om dette tema kan være med på å gjøre det litt mer ”normalt” og litt mindre ”ekkelt” å snakke om. 

Og til alle dere som ønsket meg lykke til med skopien: Tusen takk, det satt jeg virkelig stor pris på!

// Julia