Da jeg ble gravid lovet jeg meg selv en ting: Jeg skulle ikke bli en hysterisk mamma som holdt barnet mitt unna matvarer, bare fordi jeg var redd han skulle arve mine allergier og intoleranser. Men når barnet ditt får utslett og dårlig mage, er det lett å spise i seg ordene og kutte ut både det en og det andre. For hvor går egentlig grensen mellom å være hysterisk og omsorgsfull?

Jeg må ærlig innrømmet at jeg latt meg irritere av folk som setter barna sine på glutenfrie dietter når barna ikke har cøliaki eller påvist glutenintoleranse. Glutenfritt er jo ikke sunnere, det er ikke mer næringsrikt og du blir verken tynnere, penere eller smartere av å kutte ut gluten. –Så hvorfor gjøre livet mer komplisert enn det behøver å være, har jeg tenkt. –Er dette et resultat av at vi snakker så mye om allergiene og intoleransene våre at foreldre blir litt små-hysteriske?  

Men så kom Vetle til verden da og så lenge jeg ammet var alt bare fryd og gammen. Men da vi etter hvert gikk over på fast føde og grøt, begynte han å få et tørt og rødt utslett på magen. Noen ganger kunne det også spre seg opp i ansiktet, på hender og på ryggen. Jeg stusset litt, men tenkte at barn jo kan få eksem av så mange grunner og smurte han inn med babyolje og fet krem.

–For en appetitt han har, har vi tenkt mange ganger. Hver time eller annen hver time satt han der og gapte etter mat - og porsjonene var ikke små. Jeg som aldri har hatt barn tenkte at det var slik det skulle være i en voksefase. Intill et familiemedlem påpekte at han jo ikke ville få mat så ofte når han begynte i barnehagen. –Hmm, tenkte jeg, –er han unormalt sulten?

Med tanke på hvor mye som gikk inn kan dere vel også tenke dere hvor mye som kom ut. –Er 5 bæsjebleier kanskje litt mye for en 8 måneder gammel gutt? spurte vi på helsestasjonen –Ja, da begynner det kanskje å bli litt mye, svarte helsesøster, –kan det være noe han ikke tåler?

Så kom omgangssyken som varte i hele 12 dager og det eneste vi fikk lurt i han var vann og morsmelkerstatning. Utslettet ble helt borte og huden var like myk og fin som da han ble ammet. Da han ble bedre igjen begynte vi å gi grøt og brødskiver – og vips så var både utslettet og de 5 stinkende bæsjebleiene tilbake. –På tide å kutte ut gluten for en stund, bestemte vi og helsesøster sa seg enig. Bleiene ble halvert og utslettet mye mindre.

Nå har Vetle blitt 13 måneder og gammel nok til å testes for allergier. Den siste måneden har han derfor spist som normalt (glutenfullt som vi kaller det her i huset) for at det eventuelt skal kunne slå ut på blodprøver. Utslettet har blomstret og bæsjebleiene har nådd nye høyder i stink-faktor.

Kan det være gluten? Kan det være melk, egg, noe annet? Det er vanskelig ikke å tenke at han har arvet alle mine allergier og intoleranser. Og da blir det også vanskelig å tenke at dette vil slå ut på tester og prøver. For meg tok det jo ”bare” 30 år før jeg fikk en ordentlig utredning for mine matintoleranser. Jeg kommer til å sette himmel og jord i bevegelse for at det ikke skal ta 30 år for han.

Så hva gjør man mens man venter på biologiske svar som kan ”bevise” svart på hvitt at barnet ditt ikke tåler ditt eller datt? Jo, man blir en sånn små-hysterisk-omsorgsfull mamma som velger å holde barnet sitt friskt fremfor å plage det med noe han sannsynligvis ikke tåler… 

//Julia