For kort tid siden ble jeg spurt av min gastrospesialist om å jeg kunne dele mine erfaringer når han skulle undervise ved tannlegehøyskolen. Hvordan henger tannplager og mageplager sammen? Mange med de kroniske sykdommene Morbus Crohns og Ulcerøs kolitt sliter med dårlige tenner, sår i munn og noen få (som meg) kan få bivirkninger av medisiner i munnhulen og bihulene.

Siden jeg ikke kunne bli legen min til tannlegehøyskolen med den dagen, skrev jeg i stedet ned historien min– og her deler jeg den med dere også i håp at om at det er noen der ute som leser dette og lærer litt, eller noen som er i samme situasjon som meg og kan få den hjelpe de trenger med en gang.

Bihulebetennelser, feber og hodepiner
Jeg ble dårlig igjen av Crohns og innlagt i januar 2013. I mai/juni begynte jeg på den biologiske medisinen Humira og ble rask bedre av dette. Mot jul samme året begynte jeg å bli mye forkjølet. Jeg fikk bihulebetennelse og gikk på antibiotika etter antibiotika, noe som både var tøft for magen og resten av kroppen. Men selv om bihulebetennelsen ble bedre i perioder, kom den fort tilbake.

Samtidig hadde vi flyttet fra Oslo til Sørum kommune og jeg byttet derfor tannlege. Jeg har aldri hatt mange hull, men har slitt med en tann som har vært trøblete siden jeg var liten. Den hadde ikke et vanlig hull, men hadde sprukket på en litt spesiell måte og jeg fikk amalgam-fylling en gang på ungdomsskolen. Den nye tannlegen anbefalte at jeg skulle fjerne amalgam-fyllingen siden den kunne være med på å gi helseproblemer, og det ble derfor gjort. Å fjerne den gikk lett som bare det, men etter på fikk jeg en merkelig smak i munnen.

Jeg hadde i 2014 mye hodepine og feber som kom og gikk, samtidig som magen ikke var helt tipp topp. Derfor tenkte jeg at dette hadde sammenheng med Crohns, og jeg var inn og ut av sykehus med både undersøkelser og innleggelser for å finne ut av denne feberen som i det ene øyeblikket kunne være på 37,5 og i det andre opp mot 40.

Jeg var blant annet en tur på Rikshospitalet på nukleærmedisin, der de scannet meg fra halsen og ned uten å finne noe.

Ikke les dette om du har tannlegeskrekk…
Jeg hadde begynt å få skikkelig vondt i øvre del av kjeven og dro tilbake til tannlegen som mente jeg enten burde rotfylle eller trekke tannen, og av en eller annen grunn kunne de ikke se hvor langt bakover røttene gikk. Vi ble enige om at det var best å trekke den, men det ble ikke så lett. De hadde ikke sett at tannen hadde alle 4 røttene helt opp i bihulene. Resultatet ble en veldig lang og smertefull, blodig og dramatisk tanntrekking med flere tannleger som ble involvert. Jeg synes dette var både en traumatisk og smertefull affære. 

Bare uflaks eller bivirkninger av medisiner?
Jeg hadde hele tiden fortalt min tannlege om at jeg gikk på Humira og hadde også tatt med pakningsvedlegg for å vise at tannproblemer kunne være en bivirkning. Dette avfeide tannlegen glatt, jeg ble verken tatt seriøst eller fikk avslag i pris (Helfo).

Selv om tanna var ute ble jeg ikke bedre. Fastlegen henviste meg til røntgen av bihulene, der de så en stor ”cyste” med betennelse som gikk helt ned til tannrøttene. Jeg fikk henvisning videre til øre-nese-hals hos Lovisenberg Diakonale Sykehus, som mente jeg måtte både operere bihulene og trekke en tann til, som lå med røttene inn i det betente området.

Denne gangen orket jeg ikke tanken på å gå tilbake til min lokale tannlege – de hadde rett og slett gitt meg skikkelig tannlegeskrekk. Jeg tok kontakt medOralkirurgisk klinikk på Majorstua (etter tips fra lege på Lovisenberg), der de både gav meg Rohypnol før den skulle fjernes, og de fjernet den uten den store dramatikken. De mente at dette kunne helt klart kunne være en bivirkning av medisinen og dekket tanntrekkingen fult ut.

Nose job
I mars 2015 ble jeg lagt inn på Lovisenberg, fikk knekket opp nesen og operert ut betennelsen i bihulen. I forkant av dette hadde jeg etter samtaler med min gastrolege, avsluttet behandling med Humira, da vi var enige om at dette mest sannsynlig var en bivirkning. Det var selvsagt ikke en behagelig opplevelse å operere bihulene, og jeg så virkelig ikke ut i ukene etterpå. Tamponger i nesa, blåveiser og hovene kinn. Men jeg kommer ikke til å glemme den dagen vi dro ut tampongene og jeg kunne puste ordentlig inn gjennom nesa. Det var som å puste etter å ha spist mange Fisher Mans friends – så lett og deilig!

Etter operasjonen har jeg vært mye bedre – og jeg har heldigvis klart meg uten medisiner for Crohns. Jeg er selvsagt bekymret for hvilke medisinske alternativer jeg har om/når Crohns blomstrer opp igjen, og hvilke bivirkninger de kan gi. Det er nemlig mer enn tøft nok å være syk med diaré og utmattelse, om man ikke skal måtte håndtere enda flere sykdommer på toppen. For ikke å snakke om det å bli møtt med mistro av tannleger.

Når denne historien  nå er fortalt, så vil jeg samtidig si at jeg jo hadde en god porsjon uflaks som reagerte slik på medisinen. Mange tåler Humira og andre biologiske medisiner helt fint - og andre igjen møter også stor forståelse hos sin tannlege. Jeg håper allikevel det blir mer fokus på bivirkninger av både medisiner og sykdommene i seg selv blant tannleger, slik at vi som har kroniske tarmsykdommer blir møtt med større grad av forståelse fra tannlegene fremover.

//Julia