I boken Food Pharamcy hevder de to kostholdsnerdene Lina Nerby Aurell og Mia Clase, at man kan spise seg til et friskere og betennelsesfritt liv.  De forteller om tarmfloraen, antiinflammatorisk mat og beskyttende bakterier. Men kan man virkelig spise seg frisk? Og kan antiinflammatorisk mat forhindre kreft og andre alvorlige sykdommer? Jeg har lest boken, og latt meg både engasjere, inspirere og provosere! Les min anmeldelse her!

Entusiastisk start
Som en kråke tiltrekkes jeg av alt som glittrer og skinner, og nettopp derfor ble jeg så glad da jeg pakket opp boken og så de flotte illustrasjonen, det kule designet og de morsomme bildene. Første del av boka gjorde meg veldig entusiastisk; for en lettlest, morsom og underholdene måte å fortelle meg om tarmflora, maten vi spiser og hvordan betennelser utvikles over tid.  Den lekende lette skrivestilen til Lina og Mia er sjarmerende og fengende.

Likevel blir jeg litt forvirret: - Starter virkelig alle sykdommer som kreft, diabetes, kroniske tarmsykdommer osv. med betennelser? Og er vi virkelig skyld i det selv på grunn av maten vi spiser? Jeg kjenner en viss irritasjon komme krypende når jeg ikke føler dette blir dokumentert godt nok med dirkete kildehenvisninger i teksten, men at det hele tiden henvises til professor Stig Bengmark. Er dette påstander det finnes forskingsbevis på? Hva er bakgrunnen til at Bengmark, Lina og Mia kan påstå så hardnakket at sykdommer som kreft kan forhindres ved riktig kosthold?

Sukkeroman
Allikevel, -  jeg fortsetter entusiastisk å lese boka, ja faktisk leser jeg halve på en kveld. Kapittelet om sukker treffer meg rett i den dårlige samvittigheten, for er det noen som er sukkeroman så er det jo meg! Jeg elsker kaker, søtsaker og frukt, og skal ikke legge skjul på at jeg gjerne tar en liten sjokoladebit etter lunsj eller middag i ny og ne (ok, ganske ofte).  Men denne boka hevder altså at sukkeret jeg spiser er som bensin på betennelses-bålet! Jeg er usikker på om jeg kjøper denne forklaringen 100%, men innser at jeg ikke vil ta sjansen på at mine dårlige uvaner (som verken er bra for tennene, vekta eller magen) skal øke sjansene for at Crohns blusser opp.  Herregud, tenker jeg, jeg må forte meg å kutte alt sukker. 

I følge boka hjelper det ikke å erstatte med kunstig sukker, det vil bare gi søtsuget enda mer hunger for sukker. Med andre ord: vekk med sukker, kunstig søtning, naturlig søtning som honning, dadler og lønnesirup -  og ikke minst ha det bra til godt moden frukt. Og når man først er i gang: karbohydrater som brød, ris og pasta er jo mer eller mindre det samme som sukker. Så vekk med de også! Fra nå av blir det umodne frukter og bær, grønn te og masse grønnsaker.

Inspirasjonsblaff
Det høres kanskje ut som om jeg er ironisk og allerede har gitt opp boka? Faktisk ikke – jeg blir inspirert og vil helt klart redusere sukkerinntaket mitt og heller øke inntaket av grønt. Og får å få til det må jeg på en slags ”sukker-detox”. Her skal skap og skuffer renses for sjokolade, saft og ”hverdagssukker” og erstattes med sunne smoothies og grønnkålchips. Jeg mener det, denne gangen skal jeg faktisk få det til!

Og kanskje er det akkurat derfor resten av boka blir litt tung å lese: på dag 1 av sukker-detoxen min åpner jeg boka for å lese videre, men merker at jeg er både ukonsentrert og litt små provosert.  Akkurat når jeg tror jeg er så flink så å kutte ut sukker, så ber de meg også å spise mindre karbohydrater, øke fiberinntaket (men vær forsiktig med dette om du har irritabel tarm), velg fett med omhu, senke temperaturen når jeg lager mat og spise mindre kjøtt. Og skal jeg først spise kjøtt må det være mindre enn 300 g i uke, og kun rent (ikke bearbeidet!!!) kjøtt fra økologiske, gressbeitende dyr. HJELP!

Hvem vil vel spise seg selv til kreft? 
Oppgitt leser jeg ferdig de siste kapitlene. Jeg er skeptisk til hvorfor de ber meg gjøre alle disse endringene, men boka har allikevel skremt meg såpass at jeg vil gjøre noe – for hvem vil vel spise seg selv til kreft?  Samtidig vet jeg at jeg aldri i verden vil klare (eller ønsker) å endre kostholdet mitt så radikalt som til å langtidssteke all mat på max 70 grader, - det går bare ikke opp med familiekabalen akkurat nå.

Ett skritt av gangen
Jeg har lyst til å slakte denne boka, jeg har lyst til å si at jeg ikke blir inspirert eller tror på det de skriver, men om jeg skal være helt ærlig så sitter jeg altså å skriver denne anmeldelsen med en smoothie ved siden av meg, jeg har nettopp laget meg en gurkemeie-shot og jeg er på dag 5 av sukker-detox. Med andre ord: til tross for min skeptiske holdning og motvilje så er boken faktisk en stor inspirasjonskilde.

Om man bare tar med deg noen få deler fra denne boka tror jeg allikvel at man har kommet et stykke på vei mot et mer bevist kosthold. Om det er å drikke mindre melkeprodukter og heller mer grønn te og mandlemelk, kutte i sukker eller rødt kjøtt - eller å starte hver dag med en grønnkålsmoothie - det er helt opp til deg, men alle monner drar!
Og kanskje er dette en bok som trenges å modnes litt i bevisstheten før man gradvis kan tilnærme seg flere og flere av kostholdsendringene boka foreslår. For min egen del trengte jeg et spark i baken for å kutte i sukkerbruket mitt, redusere karbohydratene og generelt tenke mer økologisk og bevist rundt maten jeg spiser - og akkurat det har denne boken gjort.

Jeg tar en slurk av kanel-ingefær-ananas-smoothien min og grubler lenge over om boka fortjener en femmer eller en firer. Jeg er inspirert men tror allikevel ikke helt på argumentene/skremselspropagandaen bak. Derfor blir det en terningkast 4 denne gangen. 

//Julia