Jeg elsker kransekaker og marspian, men magen min tåler dårlig mandler i store mengder. Mandler er høyFODMAP ved 24 gram, men lav ved 12 gram/ca. 10 nøtter. Dessuten vet jeg at det er mange som er allergiske for mandler og dermed må stå unna flere fristelser rundt jul.
Av den grunn testet jeg i fjor å lage en alternativ marsipan-/kransekakedeig som flere kunne spise - jeg har kalt den Pekanipan. Pekanipan er basert på pekannøtter, melis og eggehvitter. Den kan spises rå (man kan for eksempel lage konfekt av den) eller man kan steke den til kjeks, kransekakeringer eller som her - stenger.
Denne helgen laget Vetle og jeg først Pekanipan sammen. Som vanlig når man har med seg en 2 år gammel assistent så ble det endel søl - og også gledeshyl når støvskyen av melis stod opp av bakebollen når vi rørte sammen melis og pekannøtter. Lokk kan anbefales :)
Etter at deigen fikk hvile litt i kjøleskapet, fikk vi besøk av svigemor/farmor. Tanken var at Vetle og farmor skulle trille ut stenger sammen, men det var han slett ikke interessert i. Dermed ble farmor stående alene og trille ut nærmer 60 stenger! (Takk Lise).
Pekanstengene ble stekt, kjølt ned og puttet i en boks til dagen etter. Da var det på tide med pynting, og ved synet av sjokolade og kakepynt var Vetle plutselig meget interessert igjen. Vi pyntet så fint vi kunne, og må vel ærlig innrømme at noe ble spist opp underveis også.
Nå ligger Pekanstengene i en boks i vår kjølige kjeller og venter på å bli servert frem mot jul!
