Du har helt sikkert fått med deg alle debattinnleggene i de store avisene i sommer, som heftig har debattert hvordan man skal ta hensyn til (eller om det bare er tull med) allergier og intoleranser for mat.

Jeg har bitt meg i tunga flere ganger, for helt ærlig blir jeg så utrolig oppgitt over slike innlegg. Vi ser det hver gang det nærmer seg sommeren, og avisene blir tomme for nyheter. Da er det akkurat som om noen bestemmer seg for at det å rakke litt ned på de som spiser glutenfritt, melkefritt og eventuelt fri for andre ting er en god idé.

For vi er ikke lenger en liten gruppe, men faktisk ganske mange. Mange som føler at det treffer oss selv, våre barn eller våre nærmeste. Og om du ikke selv har allergier eller intoleranser kjenner du garantert en som har. Også er det alle de andre da - som kjenner noen som ikke tåler ditt elelr datt, og er ikke det bare irriterende med slike «allergiske»-folk? (les feks dette innlegget "Noe skal jeg de jævlene dø av" om hva jeg overhørte i butikken).

Vi, altså bloggere og folk som kommenterer i kommentarfeltene og i sosiale medier, biter på og lar oss hisse opp. Med andre ord er det ikke rart avisene skriver om dette gang på gang: vi deler, kommenterer og leser som bare det.

Jeg måtte si noe...
Jeg har som sagt bitt meg i tunga lenge, men da jeg fikk anledning til å skrive litt konstruktivt om dette i Fordøyelsen, medlemsbladet til Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer gjorde jeg det. Det ble en fin artikkel, med fokus på hvor vanskelig det er å snakke om intoleranser – og at vi blader begrep som allergier, cøliaki med intoleranse og diett, fordi vi ønsker å  bli tatt på alvor.

Aftenposten har nå trykket et lite utdrag fra denne artikkelen, som du kan lese her.

Jeg synes allikevel at artikkelen i sin helhet er verdt å lese – der får du også med sitater fra klinisk ernæringsfysiologene Gry Skodje fra Oslo Universitetssykehus og Tonje Mellin Olsen fra Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Artikkelen fra Fordøyelsen kan du lese her.

Jeg håper at flere som meg kan slutte å si at vi har allergier, men at vi sammen kan si det som det er. For eksempel «jeg vil gjerne ha en glutenfri hamburger. Jeg har intoleranse og ikke allergi, så spor av går greit.» Jeg tror nemlig at ærlighet og åpenhet er den eneste måten vi kan få til en forståelse for, respekt for og et språk for intoleranser.

//Julia