Snart helg igjen – denne uken har bare flydd av gåre med mye jobb, legetimer og føflekk-bekymring, snømåking og koselige ettermiddager med Vetle.

2,5 år
Det er noe helst spesielt med den perioden vi er i nå, som Vetle har blitt 2,5 år. Språket har endelig løsnet for alvor (skravla går i ett sett), han har sluttet å sove på dagtid, noe som også betyr at han sovner lettere på kvelden (mindre krangling og frustrasjon for alle) og vi har fått gode rutiner som gjør vi får mange veldig hyggelig stunder sammen. Han digger å være med på å lage mat eller bake i kjøkkenet, blir lykkelig om han får lov til å trykke på knappene på kaffemaskinen og lage kaffe til oss, og han syner «hiv og hoi» av full hals til Kaptein Sabeltann mens han danser rundt på stuegulvet.

Kresen
Men Vetle er fortsatt veldig kresen. Han er ikke så glad i verken frukt eller grønnsaker, selv om vi har jobbet hardt for å få han til å like det fra han var baby. Det er ikke selve smaken han har noe i mot – om grønnsaker er gjemt i en middagsrett eller frukt er most sammen til en smoothie eller is går det ned på høykant, men spør du om han vil ha en bit gulrot eller agurk er det grimase og «neeeei».

Mat-kamuflasje
Mye av min matlaging for tiden går derfor ut på å snike inn grønnsaker i alle mulige retter. Som i lasagnen jeg delte forrige uke som var full av både tomat, vårløk, stangselleri og gulrot eller hjemmelaget lapskaus som vi lager ganske ofte. Denne uken ble det noe helt annet, nemlig noe både Vetle og jeg liker veldig godt: pasta med sitronkylling. Denne retten er full av syrlig smak og deilig tung ostesaus, men ved å vende inn spinatblader helt til slutt blir den også frisk og litt sunnere.

Her får dere oppskriften på min glutenfrie sitronpasta med kylling.

Har du kresne barn? Og har du i så fall noen gode tips til hvordan man kan få dem til å like frukt og grønt? Legg gjerne igjen en kommentar i feltet under!

 Riktig god helg!

//Julia