Koloskopi er noe som hører til når man har Crohns sykdom som meg, eller er under utredning for IBD/ IBS. Og det er blitt stadig vanligere å bruke koloskopi for å screene for tarmkreft.

Jeg har hatt Crohns i godt over 10 år, og har vært igjennom mange koloskopier. Jeg har gjort meg opp en hel del dyrebare erfaringer, som jeg selv hadde satt pris på å få vite om det var første gang jeg skulle gjennomføre en skopi. Her deler jeg derfor mine personlige erfaringer, slik at du kan forberede deg bedre til det er din tur. Husk at jeg ikke er lege eller fagperson, så følg alltid rådene de gir.

1. Valg av tømmemiddel 

Før undersøkelsen vil du få et brev fra sykehuset med instruksjoner til hvilket tømmemiddel du skal ta og når. Det finnes flere typer på markedet: de som skal blandes ut i mye vann og de som skal blandes ut i lite vann. Og variantene har ulike smaker og konsistenser. Tømmemiddel kjøpes på apotek eller man kan få det på sykehuset om man er innlagt. 

Personlig har jeg funnet ut at jeg ikke klarer å få i meg alt tømmemiddel om det er av varianten som skal blandes ut i mye vann (tror det er rundt 1 liter). Da går de første glassene greit, men så slår den litt kvalmende, søtlige smaken inn og gjør at jeg brekker meg. Av den grunn spør jeg alltid om en av variantene som kun skal blandes ut i et glass vann når jeg er på apoteket. Da skal man heller drikke mengder med væske ved siden av, og kan da fritt velge hva slags drikke det er - så lenge det er klare vesker!

2. Hva er klare væsker? 

Dette spørsmålet har jeg fått tusen ganger og jeg ser det også hyppig i FB-grupper og det er ikke så rart - jeg ser at ulike sykehus definerer dette med noe variasjon. I all hovesak menes det drikker du kan se igjennom: som vann, sportsdrikk, brus, klar buljong, juice uten fruktkjøtt, lys saft, avsilt klar suppe, svart kaffe og te. 

Det er ikke: melk, melkeholdige supper, mørk saft eller annet som inneholder klumper eller biter av mat. Husk at poenget med å tømme seg er å skylle ut alt fra tarmen så legene får klar sikt!

3. Drikk mye

Jeg har lært meg at jo mer jeg drikker jo mer (og jo fortere) tømmer jeg meg. I tillegg er det viktig å få i seg mye væske, når så mye bokstavelig talt blir spylt rett gjennom deg og ut igjen.
Min favoritt: iste! 

4. “Book” en do! 

Her i huset har vi heldigvis to doer - en i hver etasje. Men når man er i gang med tømming er det viktig at man kan løpe rett på do, raskt, uten noen hinder i veien. Jeg “booker” meg derfor en do som jeg kan ha for meg selv, mens mann og barn kan ha den andre. Og som småbarnsmødre flest: er det én dag det er lov for mamma å være i fred på do, så er det nå. 

5. Kjøpt mykt dopapir og en god krem!

Ja, du kommer til å bli sår der bak. Invester gjerne i litt ekstra mykt dopapir, Kleenex eller våtservietter. 

Bruk også en god og fet krem til å smøre deg mellom hver gang du er på do. Vask deg gjerne innimellom og smør deg heller før det begynner å svi - så slipper du kanskje unna de verste sårene der bak.

Min favoritt kombinasjon: Kleenex med balsam og kuldekrem som feks denne. Den legger seg som et lag utenpå huden og beskytter for syren som kommer ut. 

6. Sett av god tid

Du skal sannsynligvis ta to doser tømmingsmiddel og sykehuset har (synes jeg) ofte en tendens til å legge dose to altfor tett på selve undersøkelsen. En gang mistet jeg rett og slett timen min på sykehuset fordi jeg fortsatt var stuck på do hjemme og dermed ikke kom meg avgårde. Nå legger jeg derfor inn ekstra god tid til siste runde og jeg slutter å drikke vann den siste timen før avreise. 

7. Kjøreturen 

Sykehuset sier ingenting om hvordan du skal komme deg til og fra, og her er det nok store forskjeller. Jeg trenger MYE smertestillende og beroligende under en slik undersøkelse. I tillegg kan det bli opptil flere do-stopp på veien til undersøkelsen, og da merker jeg at fokuset ikke alltid er så oppmerksomt som det burde være på trafikken. Med andre ord: jeg trenger sjåfør den dagen! 

Er du i tvil vil jeg anbefale deg å avtale at et familiemedlem eller en venn kan kjøre deg, eller hør med sykehuset om du kan få transport. (Og be de gjerne om å ta alt du sier med en klype salt om du får mye smertestillende)

8. Nattbind og ekstra skift

Det kan gå galt om man ikke rekker frem til do, så på kjøreturen har jeg ofte på meg nattbind og jeg har med våtservietter og et ekstra skift.  Better safe than sorry.

9. Selve undersøkelsen

Her skal jeg ikke si så mye, for nå er du i legens hender. Men jeg kan si at jeg har hatt både gode koloskopier som har gått fint og raskt for seg, og jeg har dessverre hatt mange dårlige, vonde og lange koloskopier.  De dårlige skyldes at mine tarmer ikke har elegante svinger som de skal, men «knekkpartier» som er svært vanskelig og smertefulle å komme gjennom. Særlig når de er betente. 

Mitt beste tips til undersøkelsen er å se legen dypt inn i øynene før dere begynner og bli enig med hen om hva du ønsker. For meg er det viktig at de hører på meg når jeg sier stopp, at jeg får ta pustepauser om det gjør vondt - og at de heller gir meg en real dose smertestillende enn at jeg ligger å vri meg. 

Om du ikke har problemer med tarmen kan det hende du ikke trenger bedøvende og kan se hele undersøkelsen på skjermen uten problemer. 

Finn ut hva du vil og snakk med legen om dine behov og hva du evt er nervøs for før du setter i gang. 

10. Etter undersøkelsen

Har du fått smertestillende kan det være greit å ta det med ro - og du skal i alle fall ikke kjøre.
Du er mest sannsynlig skrubbsulten, så ha gjerne en plan klar på hva du skal spise. Jeg pleier å bestille en raus porsjon sushi etterpå - snilt for magen og noe jeg virkelig elsker å spise. 

Bruk resten av dagen på sofaen og i nærheten av do, for det kan være både ganske oppblåst og ubehagelig etter undersøkelsen - og du har tross alt ikke fått i deg noe særlig næring det siste døgnet. 

Håper disse tipsene hjelper deg litt i forberedelsen til koloskopi.

Masse lykke til,

//Julia