Personer med mage og tarmsykdommer har i mange år slitt med det negative stempelet om at ”det sitter bare i hode”. Heldigvis har nyere forskning snudd opp ned på dette bildet, og nå er det flere og flere som spør om ikke problemet heller kan starte i magen og ende opp som depresjoner, angst osv. Allikevel – jeg ser andre bloggere som bruker skremsel-taktikk for å få likerklikk, folk som vil konkurrer i å ha det verst og i hvem som tåler minst mat…  Da lurer jeg på - hvor går grensene mellom hva som sitter i hodet og hva som sitter i magen?

Jeg har valgt å dele opp denne bloggposten i flere innlegg rett og slett fordi jeg føler jeg har en hel del på hjertet om temaet. Først ut er dette innlegget hvor jeg forteller litt om det å spille på frykt og helseangst. Deretter vil jeg publisere et innlegg senere denne uken om matangst og ortoreksi – altså en usunn besettelse av å spise sunn mat. Og hvem vet, kanskje blir det flere innlegg også?