10 gode grunner til hvorfor kutt i grunnstønaden er en dårlig idé.

Kjære Regjering, kjære Erna Solberg.

I går la dere frem et forslag til det nye statsbudsjettet der dere ønsker å kutte helt i støtten til ikke-cøliakisk-glutensensitivitet og redusere støtten til personer med cøliaki. Jeg har lyst til å fortelle dere, åpent og ærlig - fra meg til dere, hvorfor det er en dårlig idé både med tanke på samfunnsøkonomi, de sosiale aspektene og for meg som enkeltperson.

Jeg håper dere tar dere tid til å lese og at dere kanskje kan se på dette med et litt mer nyansert syn. Dere er ikke bare en pengesekk - og vi er ikke snyltere som ønsker å få mest mulig ut av dere. Vi må finne ut av dette sammen.

Her er 10 gode grunner til hvorfor kutt og reduksjon i grunnstønaden for fordyret kosthold er en dårlig idé:

1. Dette er ikke diagnoser som blir misbrukt – vi som får grunnstønad både fortjener og trenger den!

Etter å ha slitt med intoleranser for mat, og spesielt korn, hele livet tok det meg allikevel over to år med utredning ved Poliklinikk for matintoleranser og cøliaki ved Lovisenberg Diakonale Sykehus før jeg fikk diagnosen ikke-cøliakisk-glutensensitivitet. Deretter søkte jeg sammen med både kliniske ernæringsfysiologer og overlege ved sykehuset, på grunnstønad til NAV. Søknaden ble først avslått, før den til slutt ble innvilget. Les om hele prosessen her.

For personer med Cøliaki ligger biopsier og blodprøver til grunn for diagnosen. Men andre ord, det er ikke lett å jukse seg til en slik stønad – vi som får den både fortjener og trenger den virkelig!

2. Språklige missforståelser

Ikke-cøliakisk-glutensensitivitet betyr at jeg, i likhet med mange andre, blir veldig dårlige om vi spiser kornsorter som hvete, rug og bygg. Ikke på grunn av gluten, men på grunn av den høye konsentrasjonen av fruktaner som finnes i disse kornsortene. Glutenfrie produkter er i stor grad også fruktanfrie og blir derfor vår erstatning.

Vi kunne bedt om fruktanfritt brød når vi bestilte ute på restaurant, men vi mangler et språk for dette og for å gjøre oss forstått sier vi glutenfritt. Det betyr ikke at vi driver med en tulle-diett, dette er svært alvorlig for oss. Les gjerne min kommentar om dette til Aftenposten eller teksten i sin helhet hos Landsforeningen mot Fordøyelsessykdommer. At fruktaner skaper problemer i for personer med irritabel tarm er dokumentert av forskere ved Monash Univeristy i Australia, forskning gjort ved Rikshospitalet og lavFODMAP-dietten blir anbefalt som medisinsk diett ved svært mange av landets sykehus, også Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- og tarmsykdommer.

3. Ikke en trend diett – jeg blir syk!

Jeg spiser ikke glutenfritt for å slippe «litt vondt» i magen eller fordi det er en trend-diett. Jeg spiser glutenfritt fordi jeg blir syk av fruktaner. Dette har jeg testet ut både gjennom provokasjon med oppfølging av kliniske ernæringsfysiologer og leger, og jeg har ved flere anledninger hatt det jeg kalle «ufrivillige blindtester».

Da jeg for snart to år siden ble servert en muffins jeg fikk informert var glutenfri, som viste seg ikke å være det, lå jeg tre dager til sengs med feber, sterke smerter og mange do-turer. Les om det jeg da beskrev som en skikkelig, ufrivillig baksmell. En person med cøliaki vil kanskje reagere likt som meg, men vil i tillegg få «nedslitte tarmtotter».  Å spise glutenfrie produkter er dermed en medisin for oss.

4. Jeg teller ikke kalorier når jeg spiser. Krever dere det av friske folk?

Rapporten dere baserer dere på er utarbeidet av OsloMet og inneholder flere feil – som Norsk Cøliaki forening påpeker i dette innlegget. Dere baserer den også på hvor mange kalorier man skal innta i løpet av en dag, og siden glutenfrie brødskiver inneholder mye stivelse blir det derfor mer kalorier i en glutenfri skive enn i en «normal» brødskive.

Dere konkluderer med at vi derfor trenger færre brødskiver! Det er som å si at loff metter bedre enn grovt brød, fordi den har flere kalorier. Jeg teller ikke kalorier når jeg spiser – jeg spiser til jeg blir mett.

Dere har blitt gjort tydelig oppmerksomme på feil og mangler ved rapporten av Norsk Cøliakiforening, men velger å ignorere. Det er ganske provoserende for oss som skal leve livene våres med et kosthold som er glutenfritt.

5. Inkludering – ikke ekskludering

Jeg har skrevet 2 bøker om LavFODMAP-dietten: Magevennlig Mat i samarbeid med leger og kliniske ernæringsfysiologer ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Magevennlig Bakst som er anbefalt av Norsk Cøliakiforening. Mitt utgangspunktet har vært at jeg ønsker at man kan inkluderes i det fellesskapet det er å spise mat – ikke ekskluderes.

Tenk deg selv, kjære statminister Erna, at alle på kontoret spiser den store deilige marsipankaken jeg ser dere får servert både titt og stadig. Men du? Nei, du må varme deg en glutenfri kanelbolle i microen dersom du er heldig. Kanskje får du ingenting, for glutenfritt er jo dyrt og det er ikke sikkert dere har budsjetter til det. Hadde ikke det vært litt trist synes du? Hadde det ikke vært hyggeligere om alle kunne spise samme kake?

Neida, det er ingen menneskerett å spise kake – men tenk deg selv hvor ekskluderende dette er, spesielt for barn. Å spise spesialkost i bursdager er ofte å påpeke annerledeshet. Det tar ikke akkurat rapporten deres høyde for når den ikke en gang tar med i beregningen at man skal kjøpe glutenfrie pølsebrød eller lompe, men at det står oppført «pløse uten lompe» som alternativ i tabellen. Joda, pølser kan fint spises uten lompe, men det er ikke spesielt inkluderende for den ene 7-åringen som blir klint full av både ketchup og pølse, mens alle andre pakker det pent inn i lompa.

Det hele kan løses så latterlig enkelt ved å ha begge deler; både med og uten gluten – eller ved  å lage en glutenfri langpannekake eller pizza som alle spise kan sammen uten å tenke over at noe er annerledes. Det sosiale aspektet tar ikke rapporten til OsloMet hensyn til i det hele tatt.

6.  Hadde jeg spist normal mat ville jeg i dag vært 100% ufør.

Til tross for en evig hard kamp mot Crohns sykdom, ikke-cøliakisk-glutensensitivitet, irritabel tarm og bivirkninger av medisiner klarer jeg faktisk å jobbe redusert. Det er jeg stolt av, og er det mye takket være et strengt kosthold.

Hadde jeg spist normal mat ville jeg fort blitt svært syk, ikke klart å jobbe det jeg jobber i dag, ikke klart å være en mamma som kan stille opp for barnet sitt eller å ha et liv jeg selv ønsket å leve. Ser du helt bort fra det emosjonelle, men kun fokuserer på det økonomiske er det allikevel et veldig dårlig regnestykke. Hva blir 410 millioner kroner i året på grunnstønad til de som virkelig trenger det, opp mot alle de som ville fått langttidssykemeldinger eller uførgrad dersom de spise ting de ikke tålte?

7.     Pengene vil forsvinne ut av Norge

Løsningen for meg og langt flere blir nok at vi vil handle i Sverige. Der er prisene på glutenfrie-, laktosefrie og andre allergivennlige matvarer såpass lave at de konkurrere med prisene på normale dagligvarer i Norge. Og selv om vi sikkert ikke utgjør en like stor gruppe som alle som har reist på harry-handel for å hamstre godteri det siste året, så føler jeg det er synd at pengene mine skal ut av Norge når de heller kunne bygget opp om gode, glutenfri produkter her. Det er det dere, kjære regjering, som blir skyld i.

8.   Dere lar muligheter til vekst forsvinne ut av landet

Når vi handler i Sverige ødelegger vi mulighetene for å bygge opp et marked for glutenfri produksjon i Norge. Hadde dere samtidig som dere sa at dere skulle kutte i støtten til oss syke, sagt at pengene skulle gå til å subsidiere produksjon av gode, norske gluten- og fruktanfrie produkter hadde jeg selvsagt ikke skrevet dette innlegget. Da hadde jeg jublet på vegne av meg selv, alle med cøliaki, alle de som sliter med magen, men ikke har orket å gå gjennom den veldig lange prosessen for å få en diagnose og grunnstønad, og på vegne av alle de pårørende vi har rundt oss som heller ikke skal “straffes” økonomisk når de vil lage noe til oss som vi kan spise.

Om mat med eller uten gluten og fruktaner ble like billige som vanlige matvarer hadde det INKLUDERT så mange flere og samtidig lagt til rette for norsk produksjon.

9.  Hvorfor be om innspill når dere ikke hører på de?

Dere ba om høringsinnspill fra både Norsk Cøliakiforening (NCF) og Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) til denne saken. Meg bekjent gikk begge i mot deres forslag. LMF ønsket heller at man enten subsidierte allergimat slik at prisene ble lik som «normal mat» eller at man inkluderte flere i grunnstønaden, slik at de som også har irritabel tarm og blir satt på LavFODMAP-dietten av leger og kliniske ernæringsfysiologer ved landets sykehus også får støtte til et fordyret kosthold. Les mer i innlegget LMF kjemper for grunnstønad ved Irritabel tarm, Crohns og ulcerøs Kolitt.

Norsk Cøliakiforening påpekte en rekke feil ved rapportene og sier de frykter at kuttene kan gå ut over vekst og utvikling, spesielt hos barn og unge. Når skal dere høre på foreningene som faktisk representerer de menneskene kuttene i støtten vil gå utover? Hvorfor velger dere å ignorere i stedet for å lytte? Hvorfor ber dere i det hele tatt om innspill om dere ikke tar de til etterretning?

10. Oppsummering

Å kutte i eller fjerne grunnstønaden til fordyret kostehold er etter min mening med på å gjøre det økonomisk trangt for personer som allerede kan være rammet av flere sykdommer og dårlig økonomi. Det ekskluderer folk i stedet for å inkludere. Det vil isolere syke mennesker med dårlig råd fra å spise ute - da restauranter og kafeer tar seg grovt betalt for å tilby allergivennlige alternativer.

Så kjære Regjering, kjære Erna. Vil dere virkelig bli den regjeringen som blir kjent for å ekskludere, i stedet for å inkludere? For å sende pengene ut av landet? For å risikere at folk med kjente diagnoser spiser seg syke? For å skape en økonomisk ubalanse mellom din og min kake? Mitt og ditt brød?

Jeg håper dere svarer nei på spørsmålene mine over og revurderer forslaget deres. Også håper jeg at du og jeg kjære Erna kan møtes en dag og dele et stykke gluten- og laktosefri marsipankake. Jeg lover at det vil smake like godt som vanlig, forskjellen er bare at jeg også kan spise den sammen med deg og ikke bare se på at du spiser. Jeg håper vi kan gjøre dette uten at jeg for klump i magen over hvor mye ekstra det koster meg at du og jeg spiser det samme.

Oppfordring: del gjerne dette innlegget om du er enig i det jeg har skrevet - og husk å signer oppropet til Norsk Cøliakiforening!

//Julia