eg vil så gjerne kjempe en kamp for oss med irritabel tarm og si at dette sitter kun i tarmen. Men dessverre har jeg møtt på flere tilfeller som får meg i tvil. Nylig traff jeg en jente som uttalte at hun ikke tok sjansen på å spise litt av noe som hun viste at hun mest sannsynlig tålte. Det synes jeg ikke bare var en trist uttalelse, men det fikk meg også til å tenke litt over hvor grensen går: hvor mye kan vi selv bestemme at mat skal bety i livene våre?

Debatt om helse- og matangst
Dette innlegget følger opp to innlegg jeg tidligere har publisert i sommer: Når internett blir et oppslagsverk i ”worst case scenario” og ”Å være kronisk syk er ikke en konkurranse i å ha det verst”.  Grunnen til at jeg velger å skrive disse innleggene er fordi jeg med bekymring ser hvor populært det er med både lavFODMAP-dietten, andre helsedietter og ikke minst det å snakke om sykdommer, diskutere i lukkede nettforumer og blogge om helseproblemer.