Akkurat nå er rabarbraen på sitt beste og det er derfor på sin plass å se litt nærmere på denne syrlige planten.

Først og fremst: Rabarbra er faktisk en grønnsak, selv om de aller fleste av oss ser på den som en frukt. Den står som lav FODMAP i Monash sin guide (under frukt), så den er trygg å spise, i alle fall i opptil 130 gram hver porsjon som er det Monash har testet. Allikevel er det en del motsigende fakta på internett om rabarbraens påvirkning på sensitive mager, så la oss se litt nærmere på plantens historie og egenskaper.

Rabarbraens historie
Dyrkingen i Norge begynte først på 1800-tallet, selv om rabarbraen er en gammel, asiatisk plante som ble brukt til både mat og som medisin.

Som medisin var det roten som var det viktigste delen av planten. Den ble tørket og brukt både forebyggende og som medisin, særlig for fordøyelsesproblemer, både forstoppelse og diaré.

Bladene derimot inneholder svært mye oksalsyre, og er derfor giftig å spise i store mengder. Etter at rabarbrablader ble anbefalt brukt som grønnsak i England under første verdenskrig, skal folk ha blitt akutt forgiftet, og det ble til og med meldt om dødsfall. For å oppnå dødelige doser av oksalsyre må du spise rundt 5 kilo rababrablader – så det skal godt gjøres.

Klikk her for oppskrift på Rabarbra- og jordbærsuppe med anis

Rabarbrastilker
I dag, og i Norge, er det stilkene til rabarbraen vi er mest opptatt av. Den vanligste typen i de norske hager er matrabarbraen, som inneholder ca. 13 mg vitamin C, 280 mg kalium, 94 % vann og 70 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Stilkene er fulle av C-vitamin, kostfiber og kalium, har lite karbohydrater, fett og protein, men mye eple- og oksalsyre. Oksalsyren i stilkene er ikke farlig på samme måte som i bladene, da den er mye mindre konsentrert i stilk. Oksalsyre finnes blant annet også i te, valnøtter, kakao, spinat og rødbeter og blir anbefalt å holde seg unna for personer med høy risiko for å få nyrestein.

Et godt tips er å drikke (laktosefri) melk eller bruke melkeprodukter sammen med rabarbraen for å reduserer denne syren, som er kjent som en ”kalktyv”. Heldigvis smaker jo rabarbra ekstra godt sammen med yoghurt, kesam, iskrem eller vaniljekrem, så dette burde ikke hindre deg fra å bruke denne utrolig saftige frukten.

Klikk her for oppskrift på bakt rabarbra

Rabarbra og mage- tarmsykdommer
Til tross for sine tidligere medisinsk historie står det mye ulik fakta på internett om bruk av rabarbra for personer med IBS, Ulcerøs Kolitt og Crohns. Flere artikler jeg har kommet over hevder rabarbraen, grunnet sitt høye syreinnhold, kan skape problemer i tarmene, men samtidig hevdes det at de samme stoffene er anti-inflammatoriske. I disse artiklene snakker de som regel om Kinesisk rabarbra som ikke er den samme som matrabarbraen vi bruker i Norge.

Er du plaget med mye løs avføring og diare er nok ikke rabarbra det tryggeste å spise, men om du har det motsatte problemet sies det at et regelmessig inntak vil stimulerer sammentrekning og avslapning av fordøyelseskanalens muskler og dermed gi en ”smooth” avføring. I tillegg sies det at rabarbra regulerer vannopptak for mykere avføring.

Helt personlig vil jeg si at rabarbra fungerer utmerket på meg i små mengder. Jeg synes det blir for surt å spise rått, men elsker å bruke en liten mengde i kaker eller andre retter for å få en syrlig kontrast. Å sitte på trappa til hytta å dyppe rabarbrastilker i sukker og knaske i store mengder, som jeg gjorde da jeg var barn, tror jeg ikke jeg skal utsette magen min (med både Crohns og irritabel tarm) for, men jeg ser ingen grunn til å ikke kose meg med denne kjøttfulle og friske planten i begrensede mengder.

Torunn Knudsen, kliniske ernæringsfysiolog ved Lovisenberg Diakonale Sykehus kan fortelle om rabarbra at dersom man har nyresykdom eller fjernet siste del av tynntarmen kan det felles ut Calcium-oxalat-stener som kan gi nyresten. Har man forsnevringer i tarmen kan trevlene gi stopp i tarmen. Utover dette har rabarbra heller ikke så veldig mange ting vi trenger, men det smaker jo godt!

I forhold til FODMAP sier Monash at rabarbra er trygt inntil 130 gram (ca. 2 store stiler) per måltid for personer med irritabel tarm.

Klikk her for oppskrift på Jordbær- og rababarbraterte

Oppskrifter
Vi er så heldige av å ha to store rabarbraplanter i vår hage. I fjor rakk jeg ikke bruke opp alt men valgte å kutte de, skrelle stilkene og skjære de i små biter som jeg frøs. Det har gjort at jeg hele vinteren har kunnet ta opp små poser med rabarbra som jeg har brukt i alt fra smoothier og safter til kaker og salater.

Lurer du på hva du skal bruke rabarbraen din til? Hva med en deilig jordbær- og rabarbrasuppe? Eller en deilig frisk pai? Du kan også lage en enkel smoothie eller skjære opp i små biter og ha i salaten eller potetsalaten.

Liker du ikke de lange trådene i rabarbraen kan du fint både putte stilkene i en blender, koke eller steke de til de blir så møre at de faller fra hverandre.

Rababra i hagen
Rabarbra er en av de få vekstene som stort sett kan dyrkes over heile landet. Du kan i dag få kjøpt rabarbratype som har lavere innhold av oksalsyre. Du får ulike typer rabarbra med alt fra mørkerøde til hvite eller grønne stilker.

Nå synes jeg at rabarbraen er på sitt aller beste. Lar du den stå utover sommeren vil den bli enda surere og få lengre tråder som er ubehagelige å spise. Om du derimot kutter planter før St. Hans vil nye stilker vokse opp igjen og du kan fint spise av den hele sommeren. Husk også å skjør planten helt ned før høsten kommer, ellers vil den bil opptil 25% mindre året etter.

// Julia

Kilder: