Helgen har rast av gårde og i går glemte jeg helt julekalenderen her på bloggen. Grunnen til at jeg har glemt meg helt bort er en lodden liten fyr med lange ører og våt snute. Si hei til Milo!
Det er kanskje galskap å få seg hund når man har småbarn, to katter og begynner å bli syk med Crohns igjen. Men sannheten er at vi lenge har lett etter, og ventet på, den perfekte hunden til å bli en del av vår familie. Espen har akkurat tatt jegerprøven og ønsker seg en turkamerat for både jakt, fiske og overnattingsturer. Jeg, som går 20 min hver vei til og fra barnehagen hver dag, kunne også ønske meg en følgesvenn, og Vetle simpelhet elsker dyr. Han ler høyt når han blir snust i ansiktet, finnes ikke redd, men har allikevel stor respekt.
Så da vi kom i kontakt med eieren av Milo, en 3,5 år gammel Beagel som trengte et nytt hjem tok vi sjansen. Vi er egentlig inne i en prøveperiode i 2 uker for å se om han passer inn her, men så langt er det som om han alltid har vært her. Han ignorere kattene helt – og den ene katten vår nærmer seg nysgjerrig. Vetle leker han forsiktig med og koser med uten at det blir for mye. I går fikk Milo et griseøret som han gikk bort til Vetle med. Jeg ble redd han skulle knurre når Vetle tok det fra han, men tvert i mot ga han det til Vetle som kastet det fra seg og Milo plukket opp og kom tilbake til Vetle med det for å gjenta leken.
Hele familien på tur i går. Det var skikkelig isette og jeg hadde ikke akkurat de beste turskoene. Men jeg holdt med så vidt på beina!
Når det gjelder sykdom og meg, så har dyr alltid vært en trøst og en pådriver i tunge tider. Når helsa er dårlig er det ufattelig mye kos og selskap i en katt eller hund som kan ligge med deg i sofaen og slappe av. Og samtidig er det noe med å "måtte" komme seg ut fordi man må lufte en hund - og dermed også seg selv. Så selv om Milo i hovedsak blir Espen sitt ansvar, gelder jeg meg til å ha både selskap og en liten dytt for å komme meg ut med han.
Denne helgen har det blitt en god og lang tur i skogen med min søster og hennes hund, og i dag tar vi en rolig hjemmedag med tur i nabolaget. Akkurat nå er det fyr i peisen, nybakte lussekatter på kjøkkenet (oppskrift kommer på tirsdag) og en hund som snorker i sofaen. Ganske idyllisk.
Jeg håper du har hatt en fin helg!
//Julia