Den siste uken har rett og slett vært blytung, og jeg mistet helt tråden i denne blogg-kalenderen. Men nå nærmer det seg jul med stormskritt og jeg vil dele både litt oppskrifter og tanker frem mot julaften. Men først skal jeg fortelle dere om uka som har gått…
Drittuke
Forrige uke fortalte jeg dere både om koloskopien jeg hadde på tirsdag, og at vi hadde hunden Milo på prøve hjemme hos oss. Det jeg ikke fortalte dere var at de 3-4 timene vi hadde vært på koloskopi, hadde Milo vært alene hjemme og totalt rasert gangen vår. Han hadde rett og slett revet opp deler av trappen, veltet en kommode og dratt alt utover. Og det var vel sånn cirka da at alle problemene begynte.
Torsdag var Vetle syk med feber og på formiddagen var både Espen og jeg hjemme med Vetle og Milo. Da fikk begge nok oppmerksomhet og det gikk ganske greit, selv om Milo krevde veldig mye oppmerksomhet. Han kunne for eksempel dytte vekk Vetle fra fanget mitt for selv å sette seg rett opp på meg, og han klarte ikke å roe seg ned eller spise mat så lenge Vetle var våken. På ettermiddagen skulle jeg til Oslo på noen møter, og da Espen ble alene med barn og hund, klikka det litt for Milo. Han skulle ha all oppmerksomhet og Espen kunne ikke en gang skifte bleie på Vetle eller legge han uten at Milo begynte å pipe og bjeffe.
Hjertesukk
Vi har veldig lyst på hund, men en av grunnene til at vi ønsket en voksen omplasseringshund var rett og slett at han måtte klare en del grunnleggende ting: som å være alene litt, gå pent i bånd, helst kunne løpe løst i skogen, ikke bjeffe mye, ikke være sjalu på barn osv. Ingen av disse tingene kunne Milo og da ble det plutselig veldig mye jobb for oss – som ville ta fokuset vekk fra Vetle. Og Vetle må alltid komme først – sånn er det bare. Så Espen ringte eierne til Milo torsdag kveld og de ble enige om møtes for å levere han tilbake dagen etter.
Sykt barn og hund!
Den natten hadde Vetle høy feber og Milo diaré! Kul kombo? Nei! Jeg sov 3 timer den natten og da jeg våknet på morgenen var det til en syk liten gutt som hadde over 40 i feber. Espen fikk levert Milo, noe som både var veldig trist og en stor skuffelse, men samtidig også en lettelse. Milo fortjener å komme til et hjem uten barn og som har god tid til å trene han opp.
Krumkaker og bæremeis
Deretter har helgen fløyet av gårde med feber, hoste, snørr og lite søvn – på oss alle tre egentlig. Vetle vil ingenting annet enn å bli båret rundt når han er syk, så bæremeisen har blitt godt brukt denne helgen og jeg har fått laget krumkaker med en 13 kilos klump på ryggen som prøvesmaker og smuler ned i nakken min. Haha! I dag prøver Vetle seg for første dag i barnehagene igjen, mens jeg nå ligger rett ut hjemme med feber og hoste – og tusen ting som må gjøres før jul!
Som jeg startet med å si: det har vært en tung uke siden forrige onsdag, men nå håper jeg virkelig det snur og at vi kan kose oss i julen! Mer postive innlegg og jule-oppskrifter kommer i de neste dagene.
//Julia