I dag skal jeg komme med en aldri så liten innrømmelse: Jeg er så drit lei av vinteren!
Til tross for at jeg kommer fra en helnorsk familie har jeg hørt at jeg ser utenlandsk ut flere ganger, med min litt store nese og mørke hår. Huden min er heller ikke den klassiske nordiske huden, men heller det man i middelhavsland kaller olivenhud. Det betyr at jeg om vinteren blir nesten blå-hvit, men om sommeren kan bli skikkelig gyllen på en matt, mørk måte. Men akkurat nå er jeg altså farlig nærme å være gjennomsiktig-blå.
Jeg er heller ikke mye norsk med tanke på at jeg ikke liker å gå på ski - hverken bortover eller nedover og akkurat nå forbanner jeg både snøen og isen som fortsatt ligger en god halvmeter utenfor huset vårt. Jeg er altså ikke spesielt glad i det norske klimaet store deler av året og på dager som i dag lengter jeg tilbake til årene jeg bodde i Milano i Italia. Der er våren allerede godt på vei nå og snøen kun på fjelltoppene nord for byen.
Hvorfor bor jeg ikke fortsatt i Italia lurer du kanskje? Vel Italia er ikke et land det er lett å være nyutdannet designer på søken etter godt betalt jobb i - og iallefall ikke om du er kronisk syk på toppen av det hele. Etter studiene snudde jeg derfor nesa hjemover; jeg hadde jobbtilbud her, jeg fikk den helsehjelpen og de medisinene jeg trengte og ikke minst - det er her familien min var og det er her jeg har skapt min egen familie!
Så mens jeg forbanner vinteren prøver jeg heller å fokusere på at dagene stadig blir lysere. At jeg har en fantastisk familie og at vi kan spise deilig hjemmelagde rundstykker sammen til frokost i helgen mens sola skinner inn på frokostbordet. Toppet med karse som spirer i vinduskarmen. Og om ikke så lenge - så er våren og sommeren her! Jeg gleder meg!
Oppskrift på Glutenfrie runstykker med havre, quinoa og chiafrø finner du her!
//Julia
