Denne helgen skjedde det igjen: jeg hadde mange planer og mange ting jeg burde ha gjort, men i stedet endte jeg med å gjøre alt annet enn det jeg burde…. Dette er en blogpost om alt det man burde gjøre, men noen ganger bare ikke får til. En bloggpost om det å være uperfekt og at det kanskje ikke er så farlig?
Jeg burde ha…
Jeg burde har vært på den glutenfri matmessen, der jeg burde ha minglet og snakket med leverandører. Jeg burde ha vasket en haug med klær og jeg burde ha jobbet litt for en kunde i helgen. Jeg burde ha møtt venner jeg ikke har hatt tid eller overskudd til å se på en stund. Jeg burde ha vært på åpningen av en design-utstilling og skrevet om den. Jeg burde, jeg burde, jeg burde….
Etter fire dager på farten i Stockholm var jeg ganske så sliten da kom hjem. Formen er egentlig ganske så fin for tiden, men jeg er bare så trøtt og tom for energi – kanskje fordi jeg har tatt meg litt vann over hodet med jobb, prosjekter, blogg og privat?
Så da Espen satte ned foten, mente jeg trengte en ordentlig frihelg og foreslo romantisk hyttetur med skalldyrmiddag…. Ja, da kastet jeg rett og slett fra meg alle planer, avlyste med venner og pakket baggen. Det var på tide å ta litt vare på seg selv.
Kollaps
Fredag dro vi av gåre, handlet på veien og kom frem til en kald hytte. Etter noen timer med intens fyring ble det god stemning og vi koste oss med taco på kvelden. Lørdagen startet vi med en fin gåtur langs vannet, det var et utrolig flott lys og jeg fikk lekt meg litt med kamera.
Da jeg kom tilbake på hytta lagde jeg jordbær dyppet i sjokolade og deretter var jeg så sliten at jeg kollapset på sofaen. Der ble jeg liggende resten av dagen og orket verken spise jordbærene eller karre meg opp til skalldyrmiddag. Jeg var bare helt tom for energi. Heldigvis kom det seg litt ut på kvelden, men vi bestemte oss heller for å spare den romantiske middagen til dagen etter. Jeg trengte rett og slett å kollapse fullstendig.
Er det så farlig?
Søndag: vi står opp og jeg har litt mer energi. Jeg koser meg med sjokoladetrukkede jordbær til frokost, vi pakker oss klare og skal til å dra hjem – men bilen vil ikke starte. Batteriet er helt dødt, og selv etter flere timer med ladning skjer det ingenting. Vi ringer NAF som sender en bil og gjenoppliver bilen med startkabler – og heldigvis kommer vi oss hele veien hjem.
Vel hjemme ble det tilslutt deilig og romantisk skalldyrmiddag med trollkrabbe, sjøkreps, reker og hummer. Nok en helg hvor ingenting går som det skal og jeg ikke får gjort det jeg burde… men er det egentlig så farlig? Er det ikke viktigere å godta at livet er litt uforutsigbart, at ting kan endre seg og at jeg ikke må bli skuffet av den grunn? Jeg tror mitt liv blir både bedre og de fysiske utfordringen blir enklere å takle om jeg klarer å stille litt lavere krav til meg selv - og ikke minst om jeg klare å legge fra meg alt og ta fri med jevne mellomrom.
Det ble en uansett en veldig fin helg og jeg har fått ladet både mine og bilens batterier!
// Julia